Busride

Australia you win. I quit, sort of. I've had it with poor quality roads, trucks rushing past and narrow «highways». Today I was almost run over by a truck. Luckily for me I suppose, it was roadworks there so he was probably going around 60-70 km/h. I don't know how, but he only managed to hit my right rear pannier. I managed to pull over to the side, get my legs out and find my balance. And after a few deep breaths and a nice selection of swear words, I carried on. What choice did I have? Luckily it was only about 4 km to the exit. I got to Kempsey and went straight to the tourist information. I asked «Is the road going to be like this all the way up to Byron Bay?» «Yes». She told me it's windy, hilly, hardly any shoulder and roadworks the entire way up to Byron Bay (about 350 km from where I am now). She herself apparently almost had an accident the other week.

Then I texted the people I was supposed to stay with a bit further up (who are bikers) and they said she was right. They also had a biker staying with them yesterday who experienced a similar almost-accident as me.

So here I am, standing in my lycra tights in an tourist office, asking myself: Is that record of becoming the first Norwegian to cycle from Perth to Brisbane worth my life?» After a couple of seconds I came to the obvious conclusion; no. So the tourist office helped me book a bus ticket onboard the night bus. I've had it.

Am I disappointed? To be honest, not really. Yes it would have been cool to say I cycled all the way up, I'll admit that. But in my mind I've already made it. I made it across Nullarbor and into Sydney. I'm proud of myself for having done that. Also I've met some amazing people on the way, who shown me their life and giving me heaps of advice (and support). So thanks to them!

Now that I've calmed down, had a shower and food; do I regret booking a bus ticket? ABSOLUTELY NOT. This trip lost its fun factor a few hundred kilometers ago. Today was just that one drop to fill the bucket. And you know what? I might not be the first Norwegian to cross Australia Perth to Brisbane, but I made it to Sydney so I'm damn proud of that. Besides, I've managed to raise almost $3000 for children s charities. That's worth it.

Plan now is to take the bus from Kempsy to Byron Bay (349 km), then bike 18 km up to Mullumbimby where my mate Peter lives. So plan to stay there for a few days. Then bike up to the Gold Coast, stay there for a bit, and head up towards Brisbane. So I'll be biking from Byron Bay and up, but there I'll be able to stay off the highway the majority of the way.

I hope people understand that I'm not making this decision lightly and that I haven't let all of you down.

So now I intend to enjoy the last part of my trip, regardless of todays event. I'm getting to Brisbane, one way or another.

--

Australia du vinner. Jeg slutter, nesten. Jeg har fått nok av elendige veier, lastebiler susende forbi og smale "hovedveier". Idag blei jeg nesten påkjørt av en lastebil. Heldigvis for me, var det veiarbeid der so han kjørte i rundt 60-70 km/t. Jeg veit ikke hvordan, men han traff bare bakerste bagen min. Jeg klarte å styre inn til sida, få ut beina og finne balansen. Og etter et par pust og et godt utvalg av banneord, fortsatte jeg. Hva annet kunne jeg gjøre? Heldigvis var det bare 4 km til avkjøringa. Jeg kom fram til Kempsey og dro rett til turistinformasjonen. Jeg spurte «Kommer veien til å være slik hele veien opp til Byron Bay?» «Ja». Hu fortalte meg at det er svingete, bakker, nesten ikke no veskulder og veiarbeid hele veien opp til Byron Bay (ca. 350 km fra hvor jeg er nå). Hun hadde visstnok en nesten-ulykke selv på den veien for litt siden.

Så sendte jeg melding til et par jeg hadde planlagt å være hos litt lengre opp (som er sykklister) og de sa hu hadde rett. De hadde også en annen syklist som var hos dem igår og han hadde hatt en lignende nesten-ulykke som meg.

Så her står jeg, i lycra tights i et turist kontor, og spør meg selv: Er dette rekordforsøket om å bli den første nordmannen til å sykle fra Perth til Brisbane verdt livet mitt?» Etter et par sekunder kom jeg frem til den åpenbare konklusjonen: nei. Så de hjalp meg med å kjøpe en bussbillett ombord nattbussen. Jeg har fått nok.

Er jeg skuffa? For å være helt ærlig, ikke egentlig. Ja det hadde vært kult å kunne si at jeg sykla hele veien opp, det kan jeg innrømme. Men oppi mitt hodet har jeg allerede klart det. Jeg klarte å komme meg over Nullarbor og inn til Sydney. Jeg er stolt over meg selv for å ha klart det. I tillegg har jeg møtt mange utrolig mennesker på veien, som har vist meg deres liv og gitt meg haugevis med råd (og støtte). Så takk til dem!

Nå som jeg har fått roa meg ned, tatt en dusj og fått mat: angrer jeg på at jeg kjøpte en bussbillett? ABSOLUTT IKKE. Denna turen mista «artig-delen» for noen hundere kilometer sia. Idag var bare den siste dråpen i glasset. Og vit du hva? Jeg blir kanskje ikke den første nordmannen til å krysse Australia, Perth til Brisbane, men jeg kom meg til Sydney og det er jeg fanden meg stolt over. Uavhengig av det, så har jeg klart å samle inn over 14 000 kr / $3000 til barn. Det er gjør det verdt det.

Planen nå er å ta bussen fra Kempsy til Byron Bay (349 km), så sykle 18 km opp til Mullumbimby hvor kompissen min Peter bor. Planen er så å være her noen dagen. Etter det bærer det opp til Gold Coast, bli der en stund, og så opp til Brisbane. Så jeg skal sykle fra Byron Bay og opp, men kan da holde meg unna hoveveien mesteparten av tida.

Jeg håper folk forstår at jeg ikke har tatt lett på denne avgjørelsen og at dere ikke føler jeg har svikta dere.

Så nå har jeg tenkt til å nyte resten av turen min, uavhengig av dagens hendelse. Jeg skal til Brisbane på en eller annen måte.